5.1.1

Spørsmålet er om det foreligger hjemmel for å straffe for brudd på regelen om «båndtvang for hund». Svaret avhenger av om ordet «hund» kan tolkes slik at det omfatter en tam ulv.

Vanlig språkbruk er at den som sier hund, ikke mener ulv. Vi må derfor strekke ordlyden utover vanlig språkbruk hvis ordet «hund» skal omfatte ulv. Vi må tolke ordet «hund» utvidende. For å kunne gjøre det må vi finne støtte i andre rettskilder enn ordlyden, for eksempel rettspraksis og reelle hensyn.

I Passbåtdommen (RT-1973-433) ble en person som hadde kjørt uforsvarlig med en 17 fots passbåt, straffet for å føre «skip» i beruset tilstand. Høyesterett tolket «skip» i lys av lovens formål, som var sikkerhet til sjøs, og kom til at en utvidende tolking var tillatt. Dette viser at formålet med en lovbestemmelse kan være avgjørende for å velge utvidende eller innskrenket tolking. Formålet med regelen om båndtvang tilsier at ordet «hund» omfatter ulv.

Kravet til rettssikkerhet kan være et argument mot en utvidende tolking. Det bør vises tilbakeholdenhet med utvidende tolking når det kan føre til straff. Det bør være klar og tydelig lovhjemmel for å straffe. Analogisk tolking til tiltaltes ugunst blir sjelden akseptert i strafferetten. Vi er her innenfor ordlyden «hund». Selv om ordets betydning er strukket utover vanlig språkbruk, er det likevel innenfor de ytre grensene for begrepet.

Konklusjonen er at det er hjemmel for å straffe Ole for brudd på båndtvangregelen.

5.1.2

1. Låvebrannen

   Forurensningsloven § 78(1) bokstav a bestemmer straff for den som gjør noe som kan «forurense i strid med denne lov». Spørsmålet er derfor om Arne har forurenset i strid med forurensningsloven ved å sette fyr på låven. Det er også mulig at han har brutt regler i plan- og bygningsloven, men det ser jeg bort fra i denne drøftelsen.

   Spørsmålet om straff avhenger blant annet av om det er forurensning å brenne ned en låve. Forurensning som begrep er definert i lovens § 6(1) nr. 1. Det er forurensning hvis det blant annet skjer «tilførsel av […] gass til luft». Låvebrannen førte til røykutvikling. Det har derfor foregått forurensning.

   Spørsmålet om straff avhenger også av om forurensningen kan være tillatt etter § 8. Etter § 8(1) nr. 3 er forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet normalt ikke straffbar. Dessuten er «[f]orurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper», unntatt fra plikten til å unngå forurensning, jf. § 8(2). Røykutviklingen fra en låvebrann er så kortvarig at vi antar at den kan subsumeres under § 8(2). Arne har etter dette ikke forurenset i strid med loven, og derfor er det ikke hjemmel for å straffe ham for brudd på forurensningsloven § 78, jf. §§ 6 og 8.

2. Hundebjeffing

   Forurensningsloven § 78(1) bokstav a bestemmer straff for den som gjør noe som kan «forurense i strid med denne lov». Spørsmålet er derfor om Berit har forurenset i strid med forurensningsloven ved å etablere virksomhet som forurenser med hundebjeff. Det er også mulig at hun har brutt regler i plan- og bygningsloven, men det ser jeg bort fra i denne drøftelsen.

   Spørsmålet om straff avhenger blant annet av om det er forurensning å ha virksomhet som gir stadige hundebjeff. Forurensning som begrep er definert i lovens § 6(1) nr. 1. Det er forurensning hvis hundebjeffingen er «støy», jf. § 6(1) nr. 2. Det er ikke tvil om at dette er en støyende virksomhet, og at den kan være straffbar.

   Spørsmålet om straff avhenger også av om forurensningen kan være tillatt etter § 8. Det vil for eksempel ikke være ulovlig støy hvis bjeffingen er å anse som «vanlig» forurensning fra bolig, jf. § 8(1) nr.2. Hvis vi antar at støyen er uvanlig, mer enn det som noen kan regne med fra en bolig, er for forurensningen ulovlig etter § 8(1). Det vil heller ikke være ulovlig hvis støyen passer til beskrivelsen i § 8(2), det vil si at den ikke medfører nevneverdig skade eller ulempe.

   En konkret og skjønnsmessig vurdering vil avgjøre om støyen overskrider grensen for hva som er lovlig etter § 8. Slik dette er beskrevet i oppgaven, antar jeg at den er ulovlig. Det er derfor hjemmel for å straffe Berit for brudd på forurensningsloven § 78.

3. Campingvogna

   Den handlingen som forurensningsloven § 78 gir hjemmel for å straffe, omfatter «forurensning» slik dette er definert i § 6, jf. § 8. Å sette fra seg et campingvognvrak i naturen er ikke forurensning etter § 6. Forurensningsloven § 78 gir derfor ikke hjemmel.

   Forurensningsloven § 79(1) bokstav a gir blant annet hjemmel for å straffe den som «etterlater […] større kasserte gjenstander […] slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet». Cecilie etterlot campingvogna som avfall, jf. forurensningsloven § 27. Det er forbudt etter § 28 og straffbart etter § 79(1) bokstav a. Vilkåret om at avfallet må virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet, er oppfylt. Det er derfor hjemmel i § 79 for å straffe Cecilie.

5.1.3

Jeg drøfter bare spørsmål om hjemmel. Andre straffevilkår drøftes ikke.

1. Per

   Det hadde nok vært mest naturlig å drøfte Per sist. Jeg drøfter likevel i den rekkefølge som oppgaven anviser.

   Straffeloven § 275 gir hjemmel for å straffe den som dreper en annen. Per ga en revolver til Pål, men det var ingen drapshandling i seg selv. Per kan bare straffes for medvirkning til de forbrytelser som Pål og Espen gjorde. Hjemmel for medvirkning framgår av straffeloven § 15.

   Pål avfyrte skudd mot noe han trodde var Ronny. Pål kan derfor maksimalt straffes for forsøk på drap på Ronny. Hjemmel for forsøk framgår av straffeloven § 16.

   Det er etter dette hjemmel for å straffe Per for medvirkning til forsøk på drap på Ronny ved at han ga en revolver til Pål, jf. § 275, jf. §§ 15 og 16.

   Espen drepte Ronny med gift som han hadde fått av Per. Det er derfor også hjemmel for å straffe Per for medvirkning til (fullbyrdet) drap ved at han ga gift til Espen, jf. § 275, jf. § 15.

2. Pål

   Pål kan straffes for forsøk på drap på Ronny, jf. § 275, jf. § 16. Formuleringen «en annen» i § 275 skal tolkes som et annet menneske. Det er ikke drap etter § 275 å ta livet av et rådyr, men det er vanligvis straffbart etter naturmangfoldloven § 75, jf. § 15.

3. Espen

   Det er hjemmel i straffeloven § 275 for å straffe Espen for drap.

5.1.4

1. Grov narkotikaovertredelse

   Straffeloven § 231 bestemmer blant annet straff for den som «innfører […] stoff som er å anse som narkotika». Ved avgjørelse om overtredelsen er grov, skal det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, mengden og overtredelsens karakter, jf. § 232.

   Siden det viste seg at Grete smuglet lakrispastiller, kan hun ikke straffes for overtredelse av § 231, jf. § 232.

2. Hva kan Grete straffes for?

   Grete trodde hun tok med seg amfetaminpiller. Som fullbyrdet forbrytelse ville innførsel av 10 000 slike tabletter være en betydelig mengde av et tungt narkotisk stoff, det vil si at den fullbyrdede forbrytelsen ville vært grov. Siden pakken inneholdt lakris, kan hun bare straffes for forsøk på grov narkotikaovertredelse, jf. § 231, jf. § 232, jf. § 16.

3. Hva kan Fredrik straffes for?

   Fredrik ga pakken til Grete. Han kan derfor straffes for medvirkning til forsøk på grov narkotikaovertredelse, jf. § 232, jf. § 232, jf. §§ 15 og 16.

   Straffeloven gjelder for handlinger som er foretatt av norsk statsborger i utlandet, jf. § 5(1) bokstav a. Det antas derfor at den gjelder for Fredrik. Hvis han har oppbevart amfetamintabletter i utlandet, kan han etter § 231, jf. § 232, straffes for fullbyrdet grov narkotikaovertredelse. Det skyldes at gjerningsbeskrivelsen i § 231 også omfatter oppbevaring.